Etiketter

Vinterpadling intro med Evy og Fred

I dag hadde vi satt opp vinterpadling intro, og været var ganske så perfekt. Litt kaldere enn jeg hadde håpet på, men det er jo nokså typisk vinter. Sist vi inviterte til det samme kom det ingen, så jeg var litt spent på om noen ville dukke opp i dag. Jeg skulle jo padle uansett, men stas om det blir flere med så klart. Lørdag viste det seg at ikke mindre enn to stykker hadde vært hver sin tur i Harstad og hentet seg flunke ny kajakk. Begge ville komme på søndag. Kult! Jomfruturer er jo ekstra stas.

Det var kanonvær, så jeg dro av gårde så snart jeg var stått opp, og småpadlet litt før de andre kom.

Isflak i fjæra satte stemningen.

Utenfor elveutløpet var det enda mer is.

Det er jo kunst, rene skulpturene naturen får til med is.

Etter hvert begynte det å dukke opp folk, Evy hadde med en hel heiagjeng. Sånn er det jo når skikkelige skuter skal sjøsettes. Jeg har ellers god grunn til å tro at vi ser minst en av landkrabbene på havet selv om ikke alt for lenge. I hvert fall forhåpentligvis, for hun har veldig lyst! Håper hun er raskere enn jeg var til å få meg kajakk. Ingenting å vente på.

Wohoi! Skuta er sjøsatt, damen er fornøyd! Dette var ikke bomtur.

 
Det var jo virkelig dagen for vinterpadle-intro da. Herlig padleføre.

Jeg tror ikke gliset ble borte et eneste øyeblikk fra hun satte seg i kajakken til hun kom på land.

Evy hadde det travelt og dro hjem etter en kort prøvetur. Fred og jeg padlet en tur bortover langs land, også han har altså her nysjøsatt skute. Vi hadde ikke padlet så langt da vi så en stein som ikke helt passet i terrenget. Jeg har sett en ikke helt ulik en før, og den sank plutselig... Hm.

Det viste seg å være en nise som lå og slaraffet i overflaten. Det kule var at da vi kom nært og den (muligens) oppdaget oss, så stakk den ikke. Den bare svømte litt, pustet, svømte litt, kom nært, svømte... Etter hvert forsvant den, men den var ikke mange meterne unna meg på det nærmeste. Da lå jeg helt i ro, det var den som kom mot meg og tydeligvis var nysgjerrig.

GØY! - Og veldig passende på en vinterpadleintro.

Fugleliv var det også en del av. Her måker og skarv, vi så ørn flere ganger, og en lom som viste seg å bare være en kjedelig skarv da jeg så i kikkert. En skarv til, altså. Ender så vi også, så klart. Bra med liv på turen.

Kulest nest etter nisa, var isflakene. I manko på isfjell, så tar vi til takke med det. Ikke så verst eksotisk det heller.

Fred, isflak og Ræka. Alle fornøyde så langt.

Denne her har nok sett bedre ut. Hvorfor får sånne ligge i fjæra i all evighet? Er det ingen som kan tvinges til å fjerne skiten? Viggo-Andre, H12LF. 

Jaja, det kunne vel sett verre ut, men. Fint er det nå ikke.

Pausebilde, rett og slett. Vi tok en pause på land i "solveggen". Sola varmer litt nå, men det var så pass iskald sniktrekk at vi tok på termodress og fjellduk. Men da hadde vi det helt greit!

Besøk fikk vi også, av to små hunder og en dame. De skremte meg passelig da de kom, jeg hadde sett oterspor ved båtvraket, og så bare noe som plutselig rørte seg i sidesynet... Trodde det var en oter, men det var altså bare to sultne småbikkjer. De var mest interessert i nistematen til Fred. (Han lot seg sjarmere, og delte også. Så da ble de endra mindre interessert i meg.)

Vi fortsatte videre innover etter pausen, jeg kan ikke huske å ha padlet bortover her før. Bare på andre siden.

Fred hadde god dreis med nykajakken. Forrige var kort og treg, denne er det mer fart i!

Lenger inn fant vi enda større isflak! Nå begynte de å bli store.

På retur hadde vi sola så mye imot at jeg tok lite bilder. Her fikk vi bekreftet at skiltet vi padlet på baksiden av motsatt vei inneholdt budskapet vi gjettet på. Fredningssone, ikke fisk her borte.

Knall tur, vel anvendt søndag! Takk for turen, begge to. :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentar - ja takk! :)