Etiketter

Eidet - Åsand

Knallvær, tid for å samle seg Åsand-posten mot slutten av ferien. Egentlig hadde jeg lyst til å padle fra Hovden der det var Maritim dag, men der ute var det litt vind i dag. Ikke mer enn at det i seg selv var greit nok (men kjølig på land!), men den gikk fra land - og jeg manglet altså Åsand-posten.

Wenche hadde ikke padlet så mye på en stund, så jeg fikk lurt henne med meg.  I grunnen var hun ikke vanskelig å be, heller. Hun har ikke padlet her i det hele tatt, så vi satte ut fra Åsand Brygge og padlet utover fjorden, så fikk hun sett hele.

Egentlig padler jeg her litt for sjelden, tatt i betraktning hvor flott det er. Her ser vi fra venstre Spjøten, Teisten og Engenyken. Vi har nemlig tenkt oss innom Sandviksanden først, før Åsand.

Langsetter fjellet her har vi jo kjørt tidligere i dag, men det er en annen og enda bedre opplevelse å padle og se det fra sjøen synes jeg.

Vi svinger inn mot Sandvika. Det var varmt i dag, greit med pauser på land også. (Selv for meg, som ikke er superglad i pauser.)

Her var det fint. På stranda var det merkelig lite folk til å være helg og knallvær, men noen var det. Rett ved der vi landet satt et par og leste. De så turistaktige ut. Ulempen med det var at jeg ikke fant noe sted å få gjort et nødvendig ærend. Jaja, det kan vente litt til. Litt kunne det, men når det er så varmt så blir det drukket en del.

Etter litt mat og drikke dro vi videre. Det var vel så rolig her som det sjelden er, men det var ganske bratt strand akkurat der vannivået sto, så bølgene ble litt bratte. Lave, men bratte, så de nådde godt oppi cockpit om man ikke hadde spruttrekket skikkelig på. Helt perfekt for å øve utsetting fra strand med bølger på, uten for mye styr.

Dette er ei av de lettest tilgjengelige - og største - strendene i Bø. Veldig rart at det ikke var mer folk her i dag.

Foto: Wenche Edvardsen
Vi padlet bortetter til Engnyken, og skulle følge utover til Spjøten, for så å krysse over til Åsand.

Her hadde det rast ut litt for ikke så veldig lenge siden. Er litt usikker på hvor stien utover går, forhåpentligvis ovenfor dette stedet.

Mye kul stein her, en av grunnene til at jeg liker å padle her. Mange formasjoner å se på.

Hva i all verden er det Wenche holder på med egentlig, som tar all evighet?

Foto: Wenche Edvardsen
Fotograferte denne her. Det ble jo et tøft bilde.

I overgangen ut til Engenyken lå det masse søppel, sånn som det pleier. Synd vi ikke hadde med sekker, ellers skulle vi plukket litt. Men sekk lå glemt av i bilen, dessverre.

Da vi var på stranden la vi til plan å padle ut til bølgene og se, derfor rigget vi oss til med hjelmer, som dere kanskje har sett allerede.

Her er vi på vei utover, og ser en pinnakel oppå der (liten prikk som stikker ut på bildet). Veldig tynn, så litt rart ut på et så værhardt sted. Ganske tøft.

Det var ikke lurt å droppe ærendet i Sandvika. Hvis ikke dette skulle bli veldig ubehagelig så måtte vi snart sette kursen mot Åsand. Det er ulempen med varmt finvær - man må drikke hele tiden, og det medfører nødvendige ærender som ikke nødvendigvis kan gjøres (anstendig i hvert fall) midt på sjøen.

Det var uansett for stort brott og feil vindretning for min plan. Det ble ny plan i anledning sidevind - prøve å holde rett kurs når vi krysset bortover. Det var lenge siden sist jeg har gjort på et sånt strekk, og det var jammen litt man måtte kompensere for vinden ja. Men GPS-tracket viser at det løste vi fint. (Så ikke på den underveis nei, bare sjekket fasiten etterpå.)

Her er vi kommet over - men hva skal vi egentlig sikte på nå? Kart sjekkes.

Joda, Wenche fant da fint ut hvor vi skulle hen, selv om hun tror hun ikke er så flink med kart og sånt. Men det er jo bare tull, man må bare bli vant med å bruke det.

Jeg husket ikke hvordan det er å komme imellom øya og Åsand, men det var evig nok vann til å gjøre det. Godt mulig det faktisk alltid går? Når jeg tenker etter, så har jeg i hvert fall alltid kommet imellom der.

Det siste stykket inn mot Åsand, før stranda åpenbarer seg. Det er første gang Wenche har vært her, så jeg tror hun kommer litt spent inn her i bildet.

Damtadaaa! Like fantastisk fint som alltid. Jeg sprang rett borti fjæra for nødvendige ting som måtte gjøres, så kunne vi ta pause. Vi bestemte oss for å gå litt opp i høyden, sånn at vi kunne se utover havet også.

Der var det ikke like fint. Dasspapir, til og med hylsa fra rullen hadde noen lagt igjen her. Natursvinjævler! Dette er ikke bra, spesielt med tanke på at jeg også fant dasspapir på Taen dagen før.  Vi er ikke interessert i Lofoten-tilstander her!

På stranda hadde noen forresten laget et lite kunstverk. Nedi sirkelen ligger en kråkebolle. Stilig, sånt er det mer artig å finne når man kommer i land.

Fin utsikt fra lunsjplassen, når vi først var kommet forbi dasspapiret.

Her har jeg prøvd å lage et slags panoramabilde, det ble ikke perfekt, men du skjønner kanskje tegninga likevel.

Etter hvert ble vi nødt til å komme oss tilbake igjen, dessverre. Det var en flott dag, skulle gjerne kunnet være over her. Men dt var ikke dagen for det denne gang.

Her hekket det terner. Plutselig oppdaget vi noe rart i vannet. Jeg fant etter hvert ut at det var en terneunge, som de voksne drev og stupte på! Det så ikke bra ut. Padlet sånn at den søkte imot holmen her, men så viste det seg at det var jo masse terner på Haversandøya også... Det var nå sannelig ikke godt å vite hvor hen han bodde da, egentlig. Etter hvert så vi en til, men begge berget seg opp på holmen heldigvis.

Wenche hadde i oppdrag å følge med på kartet hvor vi var hen. Hvor er Spjelvågen for eksempel, og Haversandøya. På øya oppdaget vi plutselig at det kanskje ikke var så rart med terneholoi, for der var det folk i land. Roger fra klubben, et par unger og noen venner. Jeg tenkte da ikke på å ta bilde, men de var der. Han har kjøpt seg en praktisk dobling som han får med seg barn i. Lurt.

Flott lys bak oss, ut fjorden.

Men vi var på vei innover, og turen var straks over. En flott dag i kajakken, og en post til i boks. Takk for turen.

Torsdagspadling Risøya og Storskjæret - Gjæva for noen

Foto: Chipo Tendeland
Torsdagspadling med klubben - og ny rekord! Ekstra gøy at det ble når vi satte ut fra klubbnaustet. Artig også at Chipo, Fredrik og Trym tok turen bort hit med gummibåten, selv om de ikke ble med på padleturen.

Martine og Cecilie var tidlig ute, for de skulle få prøve padling i dag. Her kunne jeg dratt en sak om å kjøre solidarisk, samme outfit som de ferske, men den går nok ingen på...

Nei, sannheten er at siden jeg hadde tatt med en boks med diverse ekstra sko, vest osv, siden noen skulle låne, så sto min egen boks igjen hjemme, for jeg hadde jo tatt med "boksen". Tenkte ikke på at jeg skulle ha TO bokser i dag. Det upraktiske med det var at der lå både tørrdrakt, den vanlige vesten, sko, dekksbag osv. Så det der med laminerte huskelapper tror jeg IKKE var lurt. Heldigvis hadde jeg jo med reservevest til andre, så da hadde jeg jo en jeg kunne bruke selv likevel...

Vi gikk først ut, så de fikk både prøve å velte, og ei kameratredning hver. Her er de foreløpig litt småspente på hvordan dette skal gå.

Foto: Wenche Edvardsen
Plopp, der fant hun ut hvor langt man kan lene seg ut før man går rundt.

Foto: Wenche Edvardsen
Det gikk som smurt med begge to, null problem. De kom så kjapt opp at Wenche tydeligvis ikke rakk å fotografere noen av dem akkurat da de gikk oppi igjen.

Foto: Tore Bjørkmo
Imens kom det flere og flere biler, kajakker og padlere. Jeg ante ikke hvor mange det var, men vi begynte å ane at vi kunne snuse litt på rekorden. Den forrige for en torsdagspadling var 13, satt for et par år siden.

Ferskingene er klare for å bli med oss på tur.

Etter hvert var alle kajakker kommet på havet, da var vi blitt hele femten stykker til sammen! Hurra, ny rekord! Kjempegøy. Noen var helt nye, noen har figurert på 10 på skjæret-bilder og/eller har vært med der men var på første klubbpadling, noen gamle travere, en skikkelig miks. Artig!

Som nevnt kom Chipo, Fredrik og Trym i gummibåten for å hilse på, så da var vi jo faktisk 18 innom på et vis. Da vi la av gårde mot Risøya i første omgang, dro Fredrik på og laget litt bølger. Tom heiv seg på bak dem.

Foto: Chipo Tendeland
Sånn så det ut fra den tjukke båten.

Så padlet vi av gårde, i varierende tempo. Det er ikke så farlig når forholdene er som dette her, da behøver vi ikke være sild i tønne. Det er god plass.

Jeg var med baktroppen, så da vi ankom Risøya var noen allerede gått i land der.

Noen skjærsankere ville til Gjæva for å få seg en post til, så de lå og ventet. Det var virkelig dagen for å padle til Gjæva.

Vi hadde imidlertid noen nye og en kajakk som ikke gikk dit skipperen ville, rene mytteriet. Så en gjeng dro videre til Gjæva, mens noen av oss ble igjen på Risøya. Jeg har ikke samlet Gjæva selv ennå, men den blir nok liggende der en stund til så jeg får nok muligheten.

Fargene ble bare finere og finere.

Foto: Wenche Edvardsen
 Mens sauene ble tøffere og tøffere.

Etter en trivelig pause var vi etter hvert begynt å bli litt småkalde, så vi puslet oss i kajakkene igjen. Da var himmelen blitt ganske så magisk. Bildet gir bare et hint. (Det kom forresten en padler forbi mens vi var på øya, så da var det jo nesten 16. Bare at han kom ikke bort til oss, så da kan vi ikke telle ham med.)

Foto: Wenche Edvardsen
Innafor Risøya fant vi et par blå brennmaneter. Jeg synes maneter er fine, og disse blå er enda litt kulere enn de vanlige - fordi den ikke er like vanlig, selvfølgelig. Men de blir stadig mer vanlige, se mer f.eks. HER.

Vi byttet litt kajakker oss imellom, så påtok jeg meg å padle den uregjerlige kajakken selv. Har ikke prøvd den før nemlig, så det var greit nok. (Tahe reval mini, plast) Den blir nok ikke min favoritt, men kjennes grei nok ut til klubbkajakk. Ikke sånn at det fristet å slå seg løs, direkte, rolig sak.

Her borte møtte vi en padler, som hadde satt ut fra klubbnaustet. Kan vi telle han med da? Mnjæ. Men da var vi i hvert fall 17 padlere på vannet i området på samme ettermiddag, det er sannelig bra uansett.

Plutselig slo det meg, at vi hadde jo ikke sett noe til de andre, at de var på vei fra Gjæva enda. Min bil sto aller innerst. Det gjorde flere av de andres også...

Ingen grunn til å skynde seg tilbake til naustet for å stå der å vente, så vi la kursen om nitti grader. Storskjæret neste! Så de som ikke fikk samlet Gjæva, fikk samlet en annen post istedenfor. (Bortsett fra meg, som allerede hadde den. Men det er ikke nøye.)

Moloen til Børøya begynner å bli noe utvasket herpå denne siden. Været kan stå bra på her til tider tror jeg.

Tre på skjæret.

Et par til på skjæret.

Stig, Wenche, Anne Berit, Martine og Cecilie på skjæret + meg. En liten beinstrekk er kjekt før vi padler til naustet. En liten teknikkseanse ble det også tid til, framdrifsteknikk. Oppgave på returen - bruk beina, og på riktig side.

På toppen av alt bød anledningen seg til å fotografere en fotograferende i artig positur, slike anledninger lar jeg jo sjelden gå fra meg. Med tørrdrakt på kan man enklere få litt andre vinkler enn ellers, ser vi.

Om folk måtte på do, lengtet hjem, eller faktisk jobbet med fotarbeidet skal jeg ikke ha sagt, men det som er sikkert er at tempoet gikk klart opp. Det var likså det ble bånn gass. Da vi ankom naustet var Gjæva-gjengen allerede kommet, så der var det liv. Det var folk og kajakker alle veier, artig kaos.

Det ble jo ikke så man rakk å prate så mye med alle i dag, men forhåpentligvis har mange fått prate med mange og blitt litt kjent med noen nye. Kjempefin tur, bare ei uke til neste torsdagspadling.