Etiketter

Fjærvoll-Gaukværøy og dobbel blåsefangst

Foto: Bjørnar Hansen
Det skulle ta et år fra forrige gang jeg var på Gaukværøy, til jeg dro dit igjen. Det er lenge siden det har vært så lenge mellom besøkene mine der, men i en periode var jeg ganske så ofte. Jeg tenkte å ta turen da det var "Mat i fjæra"-kurs, men da meldte det heftig vind på dagen så jeg droppet det. Så da måtte det bli neste anledning. Så snart det meldte rolig vær, tok jeg turen.

Det var en aldeles strålende dag, rett og slett. Alt lå til rette for en skikkelig kosetur.

Jeg la ruta litt innom holmer og skjær, det er så ulidelig kjedelig å bare padle bortover flatt hav.

Det var ikke så mye action underveis, bortsett fra et par båter som fisket i området.

Ingen på stranden fra før, jeg fikk øya for meg sjøl. Det hadde jeg i grunnen forventet også, for jeg hadde avspasert en fredag. Det er mest i helgene det er andre her ute.

En 10 på skjæret-post til er samlet inn, først og fremst.

Det var fint lys mens jeg var her ute, så jeg tok meg tid til en liten knipserunde.

Den flotte dassen var herpa, og en ny var kommet på plass ved siden av. Hvorfor må den gamle bli stående på dette viset hver gang, tro? Merkelig system det der.

Det var en flott dag fremdeles, så jeg tok meg god tid her ute. Lyden av storhavet må nytes.

Det er sauer på øya i år også, etter at de tok opp igjen beitet her ute. Det er flott at det ikke får gro over her, synes jeg.

Men det er altså noe allmektig som de driter. Sånn her så det i grunnen ut overalt, jeg var glad for at jeg ikke hadde tatt med meg teltet med plan om overnatting men bare var på dagstur.

BÆ! Jeg mistenker at noen pleier å ha med godis til sauene når de er og ser til dem, for de kom nokså nært og så meg an, flere av dem. Nesten så de forventet noe.

På stranden var det både små og store fotspor, men jeg fikk ikke se familien som hadde vært her før meg.

Dette blir ikke finere med tiden, dessverre. Det var sikkert gøy å brenne bål, men... Det er uopprettelig, og ikke fint for de som kommer senere.

En flott dag. Jeg tror den lille prikken er en sel, husker at jeg så en utenfor stranda.

Det kom jevnlig båter forbi under hele turen, egentlig. Denne så ut til å ha vært lenger ut og fisket.

Her kommer en reketråler, på vei rett inn i området til de har tenkt å plassere et oppdrettsanlegg innenfor Gaukværøy.  Til og med Fiskeridirektoratet synes det er en god ide. Det foregår jo ikke så mye fiske her - bare hver gang jeg padler forbi, tydeligvis.

Denne soppen falt jeg litt for, selv om den neppe er spiselig. Ikke var den så stor heller at det hadde vært noen vits om den var det. Men det var noe med fargen og fasongen som appelerte til meg på ett eller annet vis. Kul.

Kajakken er litt kul da, den er det. Han Tykje.

For en gangs skyld både hadde jeg med utstyret for å ta splittbilder, batteri på Goproen OG husket på det. Det er vanskelig å treffe selv med domen, men jeg synes dette ene bildet ble litt kult.

Jeg hadde bestemt meg for å øve på rulling, og bestemte meg for å gjøre det her ute, så slapp noen å se at jeg lå og kavet. Jeg startet sånn her, og prøvde på reentry. Det gikk ikke aldeles bra, nei. Det gikk så dårlig at jeg begynte å øve på sculling, for jeg oppdaget at jeg overhodet ikke svinger bak mot bakdekket. Det gikk jo rimelig greit.

Så satte jeg meg i kajakken og prøvde å rulle igjen, når jeg hadde fått bevegelsen litt på plass igjen - trodde jeg. Niks. Det gikk bare drit. Til slutt hadde jeg gitt sånn opp, at litt fra eller til var ikke så nøye. Så jeg testet på kjipsiden også.

Smækk, oppe. På den dårlige siden gikk det plutselig - ikke hver gang, men flere ganger. Jeg har ikke mistet den helt, altså. Men må øve oftere. Nå er vannet ganske så varmt, jeg holdt på lenge uten å bli det minste kjølig.

Jeg bestemte meg for å runde øyene, og fisket litt underveis. Jeg har en kul orange woggler, som i grunnen ser ut som en gullfisk.

Ja! Napp?

Joda, men det var ikke store fisken. Den fikk slippe ut igjen, men det var nå artig å ha fått noe på.

Her synes jeg de ter så fint, tydelige spor etter gamle tider. Det er ikke mange trær/busker på øya, men her er det et par.

Hva skuer mine øyne? TO blåser? De kan da umulig være ok begge to?

Joda!!! Jippi, hurra og alt mulig!

Ja. Men dette her blir jo...  Sånn kan man vel ikke bare padle videre, det er ille nok å drasse på EI så stor blåse?

Ja, det er egentlig det, men det bryr jo ikke meg. Hele blåser skal være med hjem, ferdig med det. Veldig glad jeg ikke fant tre.

Fjæresau. Blir særlig eksklusiv fårikål av disse. Hurra, det er fårikåltid straks.

Ja! Blåsefangst! Fornøyd! Hurra!

Men hvor er blåsene blitt av? Mistet?

Neida, ikke helt. Men det funket ikke helt med festet, så de forsvant videre bakover. Med dem helt bakerst på kajakken var det noget ubehagelig da jeg fikk små bølger fra siden, det ble ekstremt uvant. Så jeg gikk i land for å fikse.

Nytt forsøk, jeg padler videre. Jeg bestemte meg raskt for å kutte runden rundt Litløy, det kom til å gå   tregt med blåsene på slep. Denne båten passerte bare forbi, de tok bilder men kom ikke bort og spurte hva i huleste jeg holdt på med. Jeg antar de tok meg for et bruk som sto i sjøen, jeg var jo godt kamuflert.

Et skylokk hadde lagt seg over Lofoten, det var litt tøft egentlig.

Her kommer reketråleren i retur, nå i solnedgang.

Det ble veldig mye fine farger og formasjoner på himmelen, og det begynte å ane meg at det kom til å bli kveld før jeg hadde beregnet.

En av båtene som passerte la seg lenger bortpå og fisket.

Litløy i kveldslys. Egentlig skulle jeg padlet rundt, men det ble for drøyt med blåsene. Sjekket GPSn, men jeg tapte bare ca 2 km/t fart på å ha dem med. Jeg trodde det var verre.

Gaukværøy i solnedgang. Jeg måtte stoppe noen ganger og se på denne utsikten, den er fantastisk herlig.
Foto: Mareno Leonhardsen
Jeg skjønte at det ville bli langt til Fjærvoll, så jeg kalte inn sjåfør som kom med henger og hentet blåsene der det var kortest til land - Svinøyvalen. For det var litt tungt. Jeg tror at det å padle med blåser på dette viset tilsvarer litt å gå på land og trekke dekk. Samme greia, bare tyngre.

Foto: Mareno Leonhardsen
Jeg vil påstå at jeg hadde rett i antagelsen om at jeg var et snodig skue der jeg padlet vel ei halv mil med disse her.

Foto: Mareno Leonhardsen
Der er de velberget på land, hurra. Nå er det bare at sjåføren får satt sildgarn, sånn at de blir tatt i bruk. Det sto nemlig verken navn eller båtnr på dem, så da er det umulig å gi dem tilbake til noen.

Jeg stoppet like gjerne her. Turen var nå blitt halvannen mil, og den siste drøyt halve hadde vært ganske tung. Like greit å stoppe mens leken er god, dessuten var sola nå gått ned.

Ellers - javisst skal det gå an å ta ut lufta på de der blåsene. Men det klarer jeg jo aldri å huske når jeg finner dem! Kanskje neste gang, vi får se.

Raftsundet - Brakøya, Trollfjorden og Grunnfjord - del 3

Vi er på tur i Raftsundet. Dagen før padlet vi til Brakøya og slo leir. Etter en lang morgen kom vi oss på havet, og tok først turen til Trollfjorden. Deretter gikk turen til Grunnfjorden, som også er veldig flott - om ikke finere, det mener noen at den faktisk er. Jeg er ikke direkte uenig i hvert fall.
Har du ikke lest del 1 ennå så finner du den HER og del 2 finner du HER.

Grunnfjorden er fin, men flere begynte å bli litt slitne og sultne, så noen av oss satte kursen tilbake mot leiren, mens andre ble igjen for å fiske. Det skulle sikre kveldsmaten vår i dag, faktisk, mer om det straks. Først til hurtigruta som kom ut fra Trollfjorden mens vi var på retur.

Det er noe med det. Kult skip, kul fjord - kombinasjonen er enda kulere.

Hurtigruta forlater, men det er ikke så mange timene før det kommer ei ny.

Etter ei stund i leiren kommer fiskerne tilbake. Roger har fått en flott sjøørret.

Kjempeflott, rett og slett. Roger var klinkende klar på at denne skulle alle få nyte godt av, ikke snakk om at han skulle ta den med seg heim til stas. Seriøst? Tuller han?

Motorbåtgutta hadde dratt hjemover, men før det hadde de lagt av litt ved de fraktet til leiren. Kay og jeg gikk etter den - og underveis fant vi disse! De første røde tyttebærene jeg har sett (og smakt) i år - til og med røde hele veien rundt. De var gode!

Roger hadde sørget for fisk, klart vi skulle hjelpe ham med den. For jo, han mente seriøst at denne skulle vi få smake, alle sammen. Stein-Evert trådte til for filetering, Kirsti sørget for krydring og innpakking i folie. Nå kom jeg forresten på at jeg må fylle på saltbøssa, det har vi jo fått bevis på er lurt å ha med.

Så ble storfisken lagt på bålet, der en spent gjeng passet nøye på den.

Den var like god som vi så for oss. Dette er ren luksusmat, som ikke er alle forunt å få smake. Tusen takk Roger, definitivt en høydare på denne turen som vi kommer til å huske lenge.

Det ble riktig så trivelig rundt bålet. Ja, vi kunne faktisk sitte under åpen himmel istedenfor under tarpene etter hvert, så heldige var vi. Det ordnet seg med været på denne turen – som det i grunnen ofte gjør. Det er ikke sjelden at været ser verst ut på meldinga før man drar, egentlig.

Så kom endelig hurtigruta igjen. Den tredje på turen. Synes nesten det er litt ekstra stas i mørket. Frode storfyrte bål og fristet dem over VHFn med nakendansing, så (MS) Kong Harald (!) pekte lyskasteren på oss til stor stemning. De gjentok det på retur, artig.

Bålet var ikke riktig like morsomt for meg dagen derpå. Det var aske spredt over hele teltet, selv om jeg lå lengst unna bålet. Aske+vann=lut, litt kjipt på første turen jeg bruker teltet.

Det tok for øvrig godt over en uke før jeg fikk svar fra Exped på hva som er det beste å gjøre med det. Svaret var dessuten dårlig, jeg fikk bedre svar andre steder i mellomtiden. (Men kort oppsummert alle svar, er at det er nokså lite å gjøre med det.) En feit service-minus i boka til dem, det var dårlig.

Frode hadde ikke det største teltet, akkurat. Artig å se forskjellige typer telt. Jeg liker å ha litt bedre plass spesielt når jeg venter regn, men man skal jo ha plass i kajakken til alt man skal ha med, også. Alltid en balansegang det der. Scarp1-teltet mitt er nok ikke noe større, det bruker jeg bare i skikkelig godvær.

Som nevnt, man skal jo ha plass i kajakken til alt man skal ha med. Stein-Evert har plass til alle dingsene sine i Empoweren, det er i grunnen godt gjort med det arsenalet av elektronikk og annet. Han kan gjerne smile fornøyd av den utstillingen der.

Mitt telt helt til høyre her.

Det er virkelig en flott leirplass, dette. Eneste ulempen er at den er relativt ofte opptatt, sammenlignet med mange andre steder.

Eeeh... No comment. He he, den er til fri tolkning denne. Litt kunst, nesten.

Kontrastfylt! Herlig kontrastfylt.

Nå var det etter hvert tid for å komme seg hjemover. Vi tok turen videre rundt Brakøya først.

Det ble jo en strålende flott runde.

Vi holdt øynene åpne etter andre leirplasser. Det var vel ingen knallgode for mange telt, egentlig. Jeg klarte heller ikke å se hvor hen det er jeg har vært med og campet før. Det forblir foreløpig et mysterium. Men jeg tror i det minste at jeg har kommet på hvilken tur det var, så kanskje en gang...

Rolig kosepadling i fint lys.

Wenche padler imellom, etter å ha fått oppstrekk dagen før for å padle korteste vei isteden. Joda, kan det padles imellom så skal det jo helst det, av prinsipp. Men det er nå mest en skøy.

En flott tur går mot slutten, avslutningen er i grunnen også nokså fin.

Fine fjell, men ikke noe vits å følge land på andre siden av Raftsundet. Der så det kjedelig ut.

Vi padlet på Trollfjordsiden av Ulvøya også, sånn at vi kunne padle gjennom Svartsundet før vi krysset over Raftsundet. Svartsundet er der Hurtigruta pleide å gå før, til ei av dem gikk på grunn.

Trollfjord i bakgrunnen.

Svartsundet, jeg tok visst ikke bilder da vi passerte bebyggelsen, som er noe av sjarmen.

Det kom en båt sørover, så vi ventet litt før vi krysset over. Den gikk faktisk på innsiden av holmene, første gang jeg har sett en så pass stor båt gjøre det. Den kunne vel veien, da.
Her kan det være en utfordring å holde gruppen samlet om det er vind og straum, men det var så lite vind at folk fikk løse det sjøl uten noen formaninger på forhånd.

Det gikk som forventet. En klassiker er jo at man peker med baugen dit man skal, og så glemmer man å kompensere for avdriften. Spesielt typisk mot slutten av en tur. Så kan det jo også være at turen er så flott at man padler en omvei for at den skal vare lenger, he he. Noen var skikkelig flinke, og hadde antagelig rettere spor enn meg over her.

Straks over på andre siden av Raftsundet, det er Rognholmene som pynter så fint opp i flomlyset fra sola der bortenfor. Har vært i land der en gang, de er i grunnen finest på avstand.

Her er tracket fra turen, bortsett fra returen fra Grunnfjord til camp på lørdag, for da slutta GPSn å tracke, uten at jeg skjønner hvorfor. Det er en eller annen innstilling jeg ikke skjønner meg på. Men den ser i hvert fall ut til å takle nærhet til fjell bedre enn den forrige, hurra.

Så har vi kommet vel tilbake til Tennstrand, og turen er ferdig. Ja, bortsett fra skylling, tørking og rydding av utstyr da, turen er jo aldri helt over før en tid etterpå.

Folk virket fornøyde, så jeg håper det ble en bra tur for alle. Jeg er superimponert over at så mange ble med når værmeldingen var som den var, og det ble en fin gjeng som var kjekk å ha med på tur. Det er allerede snakk om en lignende tur til neste år, for eksempel med camp ved Grunnfjordvatnet istedenfor Brakøya. Det skal jeg ikke slå fast nå om det blir for vår del, det er jo ikke sikkert neste styre mener det samme for eksempel. Vi får se om det blir neste år eller et annet, men ideen synes vi i hvert fall er god.

Neste gang er kanskje du også med?