Etiketter

Rull og tull på Fjærvoll

Denne helgen tok det tid før jeg kom meg ut. Det var grått og periodevis høljeregn, men ikke allverdens med vind. Jeg tenkte det på vindretninga skulle være fint å øve litt her, og det var det for såvidt. Når folk bader (midt i bildet), så må det gå an å padle.

Det var i grunnen et flott lys også, jeg heiv meg rundt og kom meg i kajakken.

Jeg begynte med åreposeredning, den er jo blitt så morsom. Ja, med heelhook-varianten så er den faktisk det. Her har svømmeren kommet seg på land, og begynt å knipse bilder.
(Alle foto med meg på - Bjørnar Hansen.)

Fotograf på land er jo alltid gøy. 

Det ble mange bilder, men ingen akkurat når jeg klatrer oppi. 

 Akkurat når jeg plumper uti, derimot, ha ha ha! Dette så nok mer grasiøst ut i hodet mitt.

Jeg prøvde på begge sider, det er greit å vite at man kan begge.

Åreposeredning gikk for øvrig helt greit på begge sider.

Jeg padlet litt att og fram, tenkte jo egentlig å trene på rulla. Men så har jeg jo slitt litt med den i det siste... Best å være i nærheten av land kanskje.

Kul båt går forbi i kult lys.

Det blåste litt mer opp etter hvert, men jeg øvet jumpet i vannet for å prøve reentry og rulle. Det gikk ikke allverdens bra i dag heller. Men så prøve jeg på sculling, og det gikk helt fint. Mystisk. 

Etter X antall mislykkede forsøk gikk jeg på land, og byttet åre. Når jeg forteller til andre at det kan være lettere å øve med, så kan jeg jo følge rådet sjøl.

Det var sannelig et godt råd. Smækk, så var jeg oppe. Smækk, så var jeg oppe en gang til. Pussig. Frank mente nemlig forrige helg at jeg ikke hadde fotarbeidet i orden, og det stemte helt sikkert. Det er jo helt typisk meg å bare koble halve kroppen ut.

Men hvorfor i all verden det skjer bare når jeg bruker euroåra og ikke når jeg bruker grønlandsåra, det er et mysterium foreløpig. Men for hver gang jeg tar meg på tak og faktisk øver, så får jeg i hvert fall litt mer kontroll på vannskrekken.

Det var varmt å holde på i dag, hadde ikke muffer på men det gikk helt fint selv om det var laber bris og nok opp i frisk bris mot slutten. Litt ergelig at jeg var alene, ellers hadde det nok blitt mye skøy lenger ut i bølgene. Men når jeg holder på alene, så blir det inn mot stranda.

Efjord del 1

Stein-Evert har fristet med Efjorden i lang tid. Flere år, faktisk. Joda, vi skulle få komme dit, men hørte vi noe til invitasjon? Omsider kom den nå på høsten. Det var tydeligvis for sent for mange til å bli med på helgetur, men de to ofotingene i klubben, jeg og en kar fra Bodø ble med. Vi fant frem tross at kjentmannen prøvde seg med en veianvisning som slett ikke stemte med virkeligheten for de som trengte den. Det avslørte vi heldigvis. Attpåtil var vi svinheldige med været.

Siden det var så pass sent på året, og vi ikke hadde helt tro på supervær, innlosjerte vi oss hos Arvid på Stortind Kafé og Overnatting. Det vil si, jeg bodde inne første natten, men ellers lå de andre i telt og hammock.
Legg for øvrig merke til oppheng-arrangementet på denne hammocken (ikke min), det hadde visst tatt en tid. Gjerdestaur holdt ikke, så et bord i tillegg, og så diverse stropper på ytterligere bord til støtte. Men det holdt, begge nettene!

Etter en flott natt hos Arvid, der hammockeren hadde fått elgbesøk like ved køya, satte vi ut for å padle den sagnomsuste Efjorden. Så langt så det bra ut, enda bedre skulle det faktisk bli. 

Flotte fjell rundt fjorden speilet seg i havet.

Skyene blandet seg med sjøbunnen noen steder også, kul effekt.

Der fremme venter en straum som gikk ganske stri utpå. Vår plan var å følge bakevjene langs land. 

Gutta på tur.

Bodøværingen hadde en kajakk jeg ikke har sett før. Det er noe av det artige med åpne fellesturer, man får gjerne truffet både nye folk og sett utstyr man ikke har vært borti før.

Jeg tok ingen bilder i straumen, hadde jeg havnet uti der så hadde det blitt en del jobb å kommet seg tilbake igjen så det tok jeg ikke sjansen på. Men her har vi gått i land på ei strand like etter.

Riktig så vakkert var det egentlig ikke her, da det var fullt av master og greier. Enkeltvis kan de jo se litt kule ut, da.

Men når det er master i fleng, mister stedet rett og slett mye av sjarmen.Vi ble ikke værende så veldig lenge.

Denne veien så det litt flottere ut, med fjell og greier. Nede ved sjøen var det en gjeng med folk, vi var litt nysgjerrige på hva de hadde for seg, men ikke så mye at vi padlet bort og sjekket.

Vi padlet videre langs land, imellom der det gikk an å padle imellom. Siden det var rundt flo så var det i grunnen mange steder. Her er det store områder der det er langgrunt, så det er slett ikke overalt det går an å padle på fjære sjø. Sånn sett hadde vi flaks med timinga, selv om vi mye av turen måtte padle i motstraum. 

Langgrunne områder gir ofte flott farge på sjøen, det gjaldt også i dag.

Rett og slett veldig fint på havet i dag, en skikkelig kosetur.

Valle. Her var det noen hus, og en rekke naust.

Det her heter nok noe annet enn naust vil jeg tro, uvisst hva. Men den var kul.

Her har jeg vært i land ved Kobbhola for å sjekke en mulig teltplass for senere anledning. Store deler av området ytterst er nemlig reservat, og har forbud mot camping. Men dette ligger utenfor det "grønne" området. Det var ikke verdens beste teltplass, men går an. Det var også ei infotavle her, så jeg fikk lest litt om området.

Kartet sjekkes. Selv hadde jeg bare GPSn med, og jeg har ennå ikke funnet innstillingene for å få kartinfoen for land fram når jeg har sjøkart. (Men det skal gå an, det gikk an på den forrige jeg hadde.)

Plutselig stakk Stein-Evert bortover i ei fart, noe måtte fotograferes. 

Disse stråene var jo kule. Spent på hvordan bildet hans blir.

Videre, vi må videre. Mer kult fjell i bakgrunnen. Efjord har en annen type landskap enn jeg har hjemme, så dette ble nesten litt feriepadling for meg.

Stein-Evert hadde et sted han ville sjekke etter en boplass han hadde hørt en del om, så vi fortsatte i retning av den.

Vi gikk i land her, han mente det måtte være her boplassen var.

Den ble raskt funnet. Her har det bodd noen, i skyggen stakkar.Her må det bli nokså seint vår?

Nuvel, det var lite vind men den som var, var sur. Vi gadd ikke sitte i surglefsen, og kom oss på havet igjen for å finne et lunt sted i sola.

Seal launch, ikke den store farta, som attpåtil stoppet i tangen... Men vi slapp å bli mer våte på føttene, om ikke annet. Og noen fikk pyntet kajakken med det samme.

Joda, vi har det fint!

Riktig så bredt var kanskje ikke gliset da han fikk en strandryddesekk på kajakken sin... Sånn blir det når man er enslig plastkajakk med tre glassfiberpadlere, kanskje. Nuvel, siden ingen fikk plass til kajakken hans på dekk, så fikk han padle den videre likevel. 

Vi ble ellers vitne til et mystisk fenomen, alle fergene mellom Lødingen og Bognes gikk i dag den ene veien. Ganske lenge i hvert fall, før vi omsider så en som gikk motsatt vei. Her har de akkurat møttes. Dette bildet er altså tatt utover Vestfjorden, som fergene krysser.

Stein-Evert tester ut diverse sjekketriks for tiden, men har etter eget sigende hatt heller dårlig suksess med det. Men da han hadde vært ute og spankulert, og sa "vil dere se den rare bæsjen jeg har funnet", reiste alle seg tvert og ble med. Sant nok, dette var da merkelig bæsj? Ett tips jeg har fått er at det kan være rev, det kan vel passe høvelig med størrelsen i hvert fall. Den tenkte ikke jeg på, siden det så ut til å være rognebær, og de gjerne vokser på trær, høyere enn reven når. Høyt henger de og sure er de vel. Men noen busker er vel små, sånn at han når, kanskje.

Selv fant jeg en del modne einebær, som jeg plukket litt av. Anslagsvis har jeg vel nok nå til finnbiff-grytene de neste 2-3 år, i hvert fall. Må kanskje finne annet de også kan brukes til.

Det var veldig fint i sola, så vi holdt oss her ganske så lenge. Vi ville gjerne ha med oss litt av solnedgangen også, før vi padlet helt tilbake. Vi var utstyrt for mørkepadling, om så måtte til.

Teambilde!

Det var mye fint å se i området, det er helt sikkert. Det merkes at det er høst, men du verden for en høst vi har fått i år. Det er nesten så vi glemmer at våren totalt uteble – denne høsten er fortjent, ja. Lauvet er nå i hovedsak borte, men litt står igjen her og der, som skikkelige fargeklatter. Spesielt ospa venter han litt av. (Men det er bjørk på bildet her.)

Da sola begynte å gå merkbart ned bak skyene kom vi oss i kajakkene igjen. Jeg hadde inngått en avtale med Stein-Evert om at vi begge skulle rulle i løpet av helga, sånn at det ikke skulle være så lett å snike seg unna. Det har man jo en tendens til, unnskyldninger er lett å finne. Men nå hadde vi en avtale, og avtale er avtale. Så jeg heiv meg til mens det ennå var lyst, og både scullet og rullet. På den gode siden gikk det ad undas, men jeg fikk det til noen ganger på den dårlige. Scullinga funket på den gode siden. Merkelig sak.

Enda merkeligere var at Stein-Evert ikke gjorde det samme. Nuvel, vi skulle jo padle dagen etter også, så jeg gjorde ikke noe stort nummer av det. Han kunne ennå innfri avtalen.

Her tror jeg egentlig han er ganske fornøyd med å ha "sluppet unna".

Returen gikk i all hovedsak med straum imot, for nå begynte fjorden og de grunne områdene å tømmes for vann.

Men er det ikke? Ei ørn? Jo? Hvorfor flyr den ikke? 

Det var kanskje ei ungørn, i hvert fall så kom noen av oss veldig nært før den fløy av gårde. (Mens andre lå og tok bilder...)

I tillegg til motstraum var det litt motvind på noe av returen, så den ble seig.

Her har vi en liten pitstopp før vi tar fatt på hovedstraumen igjen, også denne gang i motstraum - men ikke like sterk som sist. Det gikk helt greit i mørket – vi har tent lyktene.


Resten av returen var det for mørkt til å ta bilder, men det gikk helt fint. Kjentmannen hadde kontroll, og fant et utmerket sted å gå i land, langt bedre enn å snuble rundt i mørket der vi satte ut. Her fikk vi også legge kajakkene til dagen etter.

I natt skulle jeg også sove ute i hammocken. Rommet vi ser bak er der jeg sov natten før. Enkel standard, rimelig og helt greit. Men det er jo faktisk bedre å sove ute i hammocken når det ikke regner. Belysningen skal jeg ikke skryte på meg, den var det andre som sto for, den hang plutselig der da jeg skulle legge meg.

Stein-Evert har også blogget, vil du se bildet av stråene og ikke minst ha litt mer inside information om området tar du en titt HER