Etiketter

Hanøy, Ingelsfjord og Vedøya

Etter onsdagens tur med Lofoten-klubben så satte jeg kursen hjemover for å hente padleskoene og muffene som var i vaskemaskinen. I ettertid har jeg også funnet neseklypene som jeg har manglet en tid. De lå der de skulle, selvfølgelig, ikke rart jeg ikke fant dem... Men det ble litt sent med den pizzaen (og karaoke - vi sang ikke, bare led) så jeg ble ganske trøtt etter hvert. Så trøtt at jeg ville ende i grøfta, garantert.

Jeg stoppet derfor bilen på den første utkjørselen som var stor nok til å stå litt unna veien, ryddet plass til liggeunderlag og la meg der. Niks sovepose, neinei. Kledde på meg dunjakke og diverse ull, så gikk det helt fint. Nå lå jeg ved Hanøy-krysset, i fin posisjon for å samle et par skjær dagen etter.

Jeg regnet denne turen som en ypperlig anledning for å fiske, så jeg tok med meg fiskestang og denne fine wobbleren. Jeg hadde ikke kommet langt før snøres sleit av - faktisk bare så langt at jeg skulle da den løs fra snella. Heldigvis, for da ramlet ikke den i sjøen.

Jeg satte ut fra Hanøy. Det er så nært Lofoten at de er litt hysteriske for at folk skal komme dit og sette ut, de fleste parkeringsmuligheter er sperret av (Gud forby at det ikke skal få gro igjen der i fred, noen hadde til og med skiltet av det var ferdsel forbudt i fjæra!), men her var det laget en ny utsettingsmulighet. Jeg testet den ut, den fungerte greit faktisk, selv om den ser litt "grov" og uferdig ut.

Jeg satte kursen rett over Raftsundet, det var i grunnen like greit. Lite båttrafikk her akkurat nå på formiddagen faktisk. Jeg hadde ikke padlet langt før jeg fant den første fine stranda her.

Kun et lite stykke videre, så fant jeg den neste. Men det er ikke riktig så idyllisk som det kan se ut til på bildet – det ligger et oppdrettsanlegg like på andre siden, og der holdt de på med ett eller annet som støyet en god del.

Hurra, jeg fikk plutselig fisk! Dessverre ingen sjøørret, selv om det var en fisk som nappet litt tidligere og hoppet av, som godt mulig var det. Dette var en liten småsei, og den fikk slippe ut igjen for å bli større til neste gang.

Jeg fulgte land sånn høvelig hele veien til Ingelsfjordeidet. Like før sleit jeg av snøret og mistet den kule wobbleren, så da var fisket foreløpig ferdig. Her måtte jeg for øvrig ut av kajakken og dra over. Vips, så hadde jeg samlet meg en ny 10 på skjæret-post!

Jeg kikket på kartet, nei det laminerte kartet hadde jeg mistet (de flyter ikke!!!) – jeg kikket på GSPN og fant ut at det ikke var lengre inn fjorden enn at jeg måtte padle inn og se når jeg først var her. Disse innerste fjordtarmene er jeg jo ikke så begeistret for, men man kjører jo langs her på Lofast, så det kunne jo vært litt artig å se det fra denne vinkelen også.

Her står det at det er Fredningssone, med regler som i forskriften. Ikke var den lett å finne, og enda verre var det å finne ut hvilke regler som gjelder. Jeg klarte det ikke. Man kunne nok funnet bedre måter å gjøre det på, dersom man vil at folk skal bry seg om reglene. (En forespørsel om hjelp på FB tyder på at de fleste driter i reglene, det kan jeg godt forstå når man gjør det så vanskelig.)

Ei artig trehytte.

Sånn ser det ut videre innover, slett ikke verst.

Her sto det fem stykker med fiskestenger - og fisket i fredningssonen. Det kan altså være at noe fiske er lov her, eller så driter disse i reglene, for alt jeg vet.

Fjordtarmer mangler storhavslyden, men denne her tok det litt igjen på spektakulære fjell i området.

Denne fossen var heller ikke så verst.

Vannet den første med seg ned smakte også godt, jeg måtte jo teste.

Midt i ei steinur så jeg noe kjent - det norske flagget! Det var nå for galt at det skulle ligge her og slenge. Jeg gikk i land og tok det med.

Norge i rødt, hvitt og blått. Og litt grønt og grått.

En skjønn forsamling.

Dette er bubbelur-egg. Nærmere bestemt eggene til purpursneglen, Nucella lapillus, har jeg fått opplyst. Det stemmer sikkert, for det var en del sånne her.

"Ha ha du ser ikke meg, jeg er så godt kamuflert!"

Denne brennmaneten var ganske stor. Lys bunn gjorde det ideelt for fotografering, kanskje jeg kunne få et skikkelig bilde av den?

Dette ble ikke så verst?

Dette ble rene kunsten, spør du meg.

Er det sånn det ser ut å bli spist av en brennmanet? Jeg klarte i hvert fall å ta alle disse bildene (og enda mange flere) uten å bli brent, så jeg er storfornøyd.

Plutselig oppdaget jeg noe som beveget seg - to andre padlere! De var imidlertid på andre siden, så jeg fikk ikke snusen i om det var noen lokale kjentfolk eller frememde turistpadlere.

Purpursnegle?

Nok en fin forsamling.

Denne var kul! Kan det være en svartstjerne?

Innover Ingelsfjord, sett fra nordsiden av innløpet. Her var det noen holmer også faktisk.
Her har det nok vært en brygge eller ett eller annet. Kunne vært kult å bo i telt oppå her, tenkte jeg - men det er så kort til Vedøya at man legger seg nok heller der.

Plutselig gikk det opp for meg at det jeg trodde var en fôrstasjon til et oppdrettsanlegg bak en holme, faktisk var Hurtigruta som var på vei hit! Jeg måtte bare padle på for å rekke å få sett når den tok svingen sånn skikkelig.  Jeg rakk det! Men det var bare så akkurat.

Den tradisjonelle 90-graderen måtte på film. Men film blir bare sånn passe stabil når man vinker samtidig, tydeligvis.

Det er ganske stilig når hurtigruta seiler ned Raftsundet også. Men nå begynte jeg å bli litt sulten, så her kunne jeg ikke ligge i all evighet for å glo.

Vedøya-posten i boks!

I år har jeg sett mye flere ærfugler med unger enn tidligere år. Jeg håper det er et positivt tegn.

Her er cirka rute, hvis man ser bort fra alt sikksakket - det er Garmin Oregon som har lagt til for egen regning. (Jeg har aller minst padlet på land!) Den virker rett og slett ikke nærheten av så bra som den forrige, til tross for at dette er en ny utgave. Jeg har spurt dem om hvilke innstillinger jeg må ha for at den skal virke normalt, men det virker umulig å få svar på. Jeg får bare alskens rare spørsmål, og når de har gått tomme så begynner de å spørre om det samme som de før har fått svar på, på nytt. Kan ikke anbefale denne lenger.

Men det ble en flott tur, to nye skjær og en generelt sett veldig fin dag selv om det ikke var så blå himmel som jeg hadde håpet på.

Eneste skår i gleden var en jævla drone som surret når jeg nærmet meg Hanøya. Fy fader for et spetakkel, det høres jo ut som en gigantveps, og da blir man jo automatisk noe anspent. Hadde jeg hatt gevær hadde jeg nok skutt den, men det hadde jeg heldigvis ikke. Men han fikk sikkert fin film, og jeg var heldigvis omtrent ferdig med turen da den dukket opp.

Under fjellet med Lofoten-klubben

Onsdag var det klubbpadling hos Lofoten-klubben, så jeg kjørte til Svolvær. På turen fikk jeg handlet tørket elgkjøtt, og en julegave, så det var allerede god uttelling før vi kom oss i kajakkene. Turen skulle gå her, det de kaller "under fjellet". Like ved innkjøringa til Svolvær.

Jeg hadde pakket med meg det meste for å være rustet for hva som helst. Ferie, jeg ante ikke hvor jeg skulle hen etter padlinga. Men det viste seg å være ett og annet som manglet her inni likevel. Det første var padlesko. De lå i vaskemaskinen... (Men jeg har crocs liggende fast i bilen, så det var ikke helt bom. Men for lengre sikt, ikke bra.)

Vi ble fem stykker. Eilif, Boyd, Odd, og Stine. Sistnevnte var fersk i klubben og et nytt bekjentskap for meg.

Vi satte kursen ganske direkte mot Gullet. Det var lite vind i dag, men her ute skjer det som regel noe har jeg fått med meg.

Sånn her-ish.

De tre karene kjenner hverandre etter hvert nokså godt, så replikkene smeller imellom som kinaputter til tider, og litt dævelskap med hverandre finner de også gjerne på. Men jeg kan berolige nykommere med at de slipper greit unna, det er bare god underholdning. Men her har Eilif tatt hevn for en eller annen snø som falt i fjor, denne badingen var høyst ufrivillig fra Odd sin side. Dagens tips - stopp pratinga og hold kjeft (LUKK kjeften) når du går under.

Tror Eilif var nokså fornøyd med den. Odd har lagt seg litt bak, og pønsker nok allerede på hvordan han skal få tatt igjen...

Som vi ser var det litt gråvær i Lofoten. Hjemme var det oppholdsvær, men jeg kjørte visst ned til regnet. På Vågakallen satt et par klatrere og frøs, stakkar. De endte med å sitte der et døgns tid, stakkars. *Hutre*

Dette var et litt kult sted, her ble det en bølge innimellom og masse rot.

Det er fint å lukke øynene å øve balanse, men det kan ikke gjøres for lenge om gangen, da ender man snart opp i steinen. Men ellers lurt. (Er litt stressa etter den Inuk-testen som avslørte at balansen er krympet så grovt.)

Eilif i strålende humør.

Litt sol fikk vi også underveis.

Vi kikker litt hit, litt dit - kanskje gå i land nå når det er så fint værvindu?

Ja, det gjør vi, rett og slett.

Fire på skjæret, fem inkludert meg. Jeg holdt meg til vannmelon og rabarbramuffins, matpakken fikk vente. Det skulle vise seg lurt på sikt.

Etter rasten på skjæret var det om å komme seg på havet igjen. Stine er fersk men tøff, og trivdes utmerket godt i denne Neckyen. Ingenting tydet på at hun lot seg skremme av litt småkronglete ilandstigninger. Det var nå en grei hylle for meg med glassfiberkajakk også, for såvidt.

Jeg husker godt første gangen jeg møtte disse karene. Den gangen var det lite fres, men Eilif klarte å finne den største bølgen den dagen, og plasserte seg fint oppå et skjær. Og der satt han, i påvente av en like stor bølge (som aldri kom), som kunne skylle ham videre. Her står han relativt bom fast igjen.

Denne filmsnutten heter "Effektive framdriftstak - eller ikke", og handler om en turleder med til tider særdeles dårlig gli.

Men hva er det egentlig som foregår der borte?

Mange båter, det var liksom treff her ute. Norgående og sørgående hurtigrute, ferga kom, hurtigbåten. På ett tidspunkt så vi også Christian Radich men det var kanskje tidligere.

På vei tilbake til bilene fulgte vi land. Her og der var det snedige ting å finne på. Stine fikk testet litt bevegelig hav i Neckyen, og det gikk aldeles utmerket.

Eilif fant et fint sted å padle imellom. Men nok en gang havnet han på en stein. Så kom det en bølge og tok ham rundt. Om han hadde forsøkt å rulle så hadde det uansett ikke vært plass.

Så det ble ut av båten, og kameratredning. Boyd og Odd tok seg heldigvis av det, sånn at jeg kunne fotografere og filme.

Det gikk jo strålende, den ene tok seg av mannen, den andre kajakken, og så...

Kameratredning som også gikk greit for seg. (Bortsett fra foten som kommer mot trynet på Odd på 0.56, kanskje. Uvisst hvor tilsiktet den var...)

Nå hadde også Eilif fått seg en tur i vannet, noe han var strålende fornøyd med. Han hadde prøvd å få de andre (ok, kanskje det heter oss, jeg var jo med) med på å øve på redninger for det gjør vi vel de fleste litt for lite, men hadde ikke helt fått gehør. Vips, så var den biffen fikset.

Det ble ikke lange turen kilometermessig, men det behøver det jo ikke alltid å være. Stine fikk prøvd seg litt på forskjellig, det fine med å padle et sånt her sted i rolige forhold er jo at man kan tilpasse litt etter hva man selv har lyst og erfaring til. Vil man ikke i brott så holder man seg litt unna, mens de som synes sånt er skøy kan legge seg midt i. Noe for de fleste, rett og slett. (Bortsett fra rene milslukere. De ville fått vondt i margen.) Såvidt jeg kan se så var ferskingen ganske så fornøyd etter endt tur, jeg tipper hun blir med flere ganger?

Takk for turen alle fire. :) Noen av oss endte på pizzaspising etterpå, så takk for maten og selskapet der også. En flott onsdag kveld, tviler på jeg hadde kommet meg på havet alene denne dagen. Så dette var perfekt!